Da er 3. dag av VM 2010 over, og jeg føler det vil være en fin avslutning på uka å se tilbake på tidligere mesterskap.
Det første VM jeg husker er VM i USA i 1994. Mitt favorittlag var da Italia, og gleden var stor da de sikret seg plass i finalen mot Brasil. Selve finalen fikk jeg sett på storskjerm i Alcudia på Mallorca, der jeg og broren min satt på første rad med et iskaldt glass med Fanta Lemon og en 8-pack med Donuts, mens mor på sin side prøvde å holde styr på far som nok var på en snurr som vanlig. Skuffelsen var enorm da mitt store forbilde på den tiden, Roberto Baggio, satte sin straffe over, noe som sammen med Baresis miss kostet Italia tittelen.
Synet av en sønderknust Baggio med sin trademark "rottehale" har brent seg fast i hukommelsen min.
Fire år senere skulle verdens nasjoner kjempe om verdensherredømme med Frankrike som arena. I dette mesterskapet hadde jeg forrige turneerings vinnere, Brasil, som favoritter. Mye av grunnen til dette var at Ronaldo også spilte på et av mine favorittlag; Barca!
For oss nordmenn er vel Norges seier over Brasil i gruppespillet det vi husker best, som et av tidenes mest stolte norske idrettsøyeblikk.
Nok en gang stod nøttespruten i været da jeg med tårevåte øyne bevitnet at Brasil skulle kjempe om tittelen som verdensmester mot vertsnasjonen. Som vi alle vet måtte jeg bite i det sure eplet nok en gang, da Frankrike utklasset Brasil og vant komfortabelt 3-1, hvor Ronaldo var en skygge av seg selv.
Det var mange rykter om Ronaldos sviktende form i VM i Frankrike.
I 2002 var det Sør Korea og Japan som var vertsnasjoner. Nok en gang var Brasil mitt favorittlag, og endelig fikk jeg oppleve gleden man føler da favorittlaget blir mestere. Ronaldo ble turneeringens toppscorer, noe som var prikken over i'en for min del.
Noen burde vel vært hyggelige nok til å informere Ronaldo om at frisøren kun hadde klippet halve kraniet hans...
I 2006 må jeg innrømme at jeg hadde fokuset en litt annen plass enn på VM i Tyskland. Bandet mitt hadde akkurat fått tilbud om platekontrakt i USA, og jeg hadde meldt flytting til Los Angeles. Ironisk nok var det å se finalen det siste jeg gjorde før jeg og broren min satte oss på Timesekspressen retning Gardermoen. Det var en minneverdig avslutning på et morsomt mesterskap, og samtidig begynnelsen på en ny epoke i livet mitt.
Jeg må innrømme at jeg syns det var helt greit at Italia ble verdensmestere ved å slå Frankrike. Som min daværende manager Randy Phillips sa; "Ya gotta hate the French!"
Now that's a spicy meatball!Until next time;
Expect the unexpected...
Nikki V